Tårnvik og Tårnvikfjellet på Kjerringøy - Turbading

Tilgjengelighet/vegbeskrivelse: Tårnvik ligger helt nord på Kjerringøy der vegen slutter. De siste kilometrene av vegen har tildels veldig begrenset vegbredde og er om vinteren iblant stengt pga rasfare. Om sommeren er dette uproblematisk.

Området/fasiliteter: Fra Tårnvik har man flere valg for hvor man skal gå. Man kan gå direkte opp mot Tårnvikfjellet, man kan gå opp mot Movikeidet eller man kan rusle langs sjøen mot Rotneset, Fornesodden og rundt Øygårdsfjellet. Selv gikk jeg langs sjøen. I selve Tårnvika er det en fin liten strand med turkist vann. Det er ikke så lett å finne ut nøyaktig hvor man skal starte turen, men bare man finner stranden og holder seg nært sjøen videre støter man etterhvert på en sti.
 
Fjellutsikten i området kan kalles magisk. Den karakteristiske Husbyviktinden stikker opp over Rørstad på andre siden av fjorden. Videre innover er det flere karakteristiske fjell, blant annet den dramatiske Skeistinden.

Etterhvert kommer man forbi noen gamle gårder som nå brukes som fritidshus. Videre til Movika må man over noen berg. Dette gikk greit, selv om det nok hadde vært vanskeligere om bergene hadde vært våte. I Movika tok jeg meg et deilig sjøbad, sjøen holdt her 15 grader. Videre gikk jeg opp mot Movikeidet og forbi myrvatnet Movikvatnet før jeg gikk en bratt skråning rett opp litt over 200 høydemeter til Tårnvikfjellet. Det finnes garantert lettere veger opp på Tårnvikfjellet enn den vegen.

Oppe på Tårnvikfjellet fjellvandret jeg fra tjønn til tjønn. Alle tjønnene her oppe er navnløse. Jeg tok meg noen bad i tjønn nr 4 og 5 jeg kom forbi. Vannet holdt 19,4 grader i begge tjønnene og ga stor badeglede. Siden det lå en båt ved tjønn nr 5 tror jeg dette er "hovedtjønna" oppe på Tårnvikfjellet. Nymodne multer ga god energi underveis. Selv om Tårnvikfjellet bare er 300-350 meter høyt får en ordentlig fjellfølelse av å vandre der. Mot sørvest ligger Ørnnestinden, Reindalskartinden, Opplitindan, Kaffetinden og Eidetinden og gir super tindutsikt. Særlig Eidetinden i kveldssola var et flott skue. Videre har man utsikt mot Steigenfjellene, Lofotveggen og tidligere nevnte fjell. Etter å ha gått en skikkelig rundtur mot vest gikk jeg ned mot Rundvatnet. Her tok jeg også meg et bad i 20 graders vann, selv om vannet var vel grunt. Videre gikk jeg ned til vegen og ruslet litt over en km tilbake til bilen.

Det må sies at ettermiddagssolen nede i Tårnvik utpå sommeren blir veldig begrenset. En gang jeg var der i august husker jeg at det var nydelig sol hele veien inntil vi kom til Tårnvik. Er man oppe på Tårnvikfjellet merker man ikke noe til dette, siden det er nettopp Tårnvikfjellet som skygger for solen.

Vannforhold: Flotte vannforhold særlig oppe på Tårnvikfjellet, med muligheter for god temperatur. Sjøvannet er turkist og fint, men selvsagt kaldere.
 
Helhet: Et flott og ganske ukjent område med både sjø, ferskvann og fjell. Her velger man selv om man vil ha alt eller bare noe. I tillegg utsikt til en kjempefin fjellverden på nesten alle sider!