Klettkoven
Resten av Bodø
Bli med til en annen planet!
Ja, slik føles det nesten å komme opp på toppen av Klettkoven...
Høyde: 830 moh, med ulik stigning etter hvilken rute du velger. Startpunkt fra 0 til 330 moh.
Lengde tur/retur: 12 km og oppover etter rutevalg.
Parkering: På Støvset er det dårlig med parkeringsmuligheter, men du kan parkere på rasteplass på «bysiden» av Støvsetbrua. Ovenfor Misvær er det parkeringsplass på ca 330 moh et par hundre meter før Rognlivatnet. Dette er en privat hytteveg med bompenger som åpner utpå sommeren (heter Tverrlivegen). I Breivikdalen er det parkeringsplass ved Storvatnet (285 moh), på nok en privat hytteveg med bompenger som åpner på sommeren. I Skjerstad er det best å parkere ved kirken. På Høgset er det få parkeringsplasser, men du finner deg sikkert alltids en plass langs vegen her (om ikke er det godt med parkering ved campingplassen / fotballbanen). Plass til sykkel er det alle plasser.
Turbeskrivelse fra Støvset: Fra Rv80 ved Bertnes kjører du Rv80 til Tverlandet. Herfra følger du Fv17 til «kulturveien» Fv812, som du følger i rundt 22 km til avkjøring mot Skjerstad. Du kjører over Støvsetbrua og tar av Åkervikvegen til høyre. Med en gang, følg grusvegen Demberg til venstre. Oppe i bakken, følg merking og kjør ned høyre til parkering på et jorde, som den lokale grunneieren har stilt til disposisjon denne sommeren. Vær obs på at det ikke er lov å kjøre opp til bommen og parkere der. Alternativt er det et par p-plasser ved buss-stoppet og også flere plasser på rasteplassen på «bysiden» av Støvsetbrua.
Turen herfra går i det store og hele ut på å følge anleggsvegen helt opp til toppen. Denne er av god kvalitet, og kan godt sykles. Vegen er ikke åpen for alminnelig ferdsel med bil. Den krongler seg oppover fjellet og kan kanskje for noen virke «uendelig lang». Men til slutt kommer du opp. Ved ankomst langs anleggsvegen ser det mest ut som at du ankommer en utenomjordisk plass, med alle de «rare» byggverkene. Merk at høyeste punkt er ca 500 meter forbi tårnet.
Klettkoven har mange alternative ruter. Slik at synes du å gå 10 km hver veg langs en lang grusvei er kjedelig anbefales det heller å prøve ut noen av disse! Like ovenfor Misvær kan du ta av Fv812 og kjøre opp Tverrlivegen, som åpner på sommeren hvert år (privat bomveg). Da parkerer du på ca 330 moh, og «sparer» således like mange høydemeter. I Breivik kan du kjøre hyttevegen (også en bomveg) oppover Breivikmarka helt til Storvatnet (285 moh). Herfra finner du «din egen rute» på ca 6 km til Klettkoven. Turen kan også begynne til fots fra Høgset, der du følger en god traktorveg opp den bratte lia fra fjorden.
Turen over hele fjellrekka fra Skjerstad til Misvær (Høgset) er den som jeg har gått. En ordentlig 6-toppstur på ca 20 km. Hele turen preges av en fantastisk utsikt mot Børvasstindene, Saltenfjorden, Bodø og Vestfjorden i vest, fjellene på svenskegrensen, Blåmannsisen, Fauske, Sørfold og Valnesfjord i øst og nord. Helt på toppen ser du sørover mot Saltfjellet og Ramskjelltinden i Beiarn.
I Skjerstad passer det best å parkere ved kirken, og deretter følge en gårdsveg opp mot Storlia. Da passer det fint å gå over første topp, som heter Gleirhaugen på 286 moh. Flott utsikt allerede her. Videre går du mot Veten og Vardan. På Veten har det før i tiden vært en veteplass, noe som var ledd i varslingssystemet i vikingetiden og tidlig middelalder. Ved Langvatnet passer det fint å ta en rast og et bad på svaberget like ved Langvassbu, utleiehytta til Skjerstad IL. Videre passerer du drikkevatnet Firholmvatnet før du kommer opp på Firholmtind 540 moh. Utsikten har allerede lenge vært topp, men her oppe ser du også helt inn i landet. Ca 1 km videre (og 50 høydemeter ned) er det flott å stoppe ved det idylliske og største av Grønnlivatnan. Grønnlia videre til Grønnlivarden er idyllisk og grønn å vandre på. Videre går du over Støvsetfjellet mot Klettkoven. Her kan du velge din egen trasè. Selv gikk vi bort og badet i Merskarvatnet, før vi fulgte anleggsvegen den siste biten til toppen. Ned gikk turen på østsiden av Kløvhammaren helt ned til kjerrevegen ned til Høgset. Om du vil gå en litt lengre «runding» er det mulig å holde ca 1 km lengre øst. Da kommer du forbi Høylavatnet og noen høysjytter før du kommer inn på kjerrevegen.
Vi hadde sykler liggende klare på Høgset. Derfra syklet vi gamlevegen imellom Skjerstad og Misvær tilbake til bilen. Dette var en imponerende opplevelse. Ekstrem rasfare og stupbratte heng får en ny betydning etter å ha vært der! Særlig under Nuphellen / Litlenupen kom denne spesielle følelsen. Vær obs på at man selvsagt gjør dette på eget ansvar, det er ikke uten grunn at vegen ble stengt. Utenom dette partiet er dette en trygg og flott sykkeltur på ca 16 km. Misværfjorden holdt faktisk 20 grader denne dagen, noe som var et perfekt badestopp fra en brygge ved Klette.
Utsikt: At du kan se Klettkoven fra «alle» steder, betyr også at du ser utsikten i alle retninger fra Klettkoven. Det var ikke uten grunn at det ble plassert en radarstasjon her. Bygningene på toppen gjør dog at du må flytte deg litt rundt for å se de ulike retningene. Børvasstindene, Saltenfjorden, Bodø og Vestfjorden i nordvest, fjellene på svenskegrensen, Blåmannsisen, Fauske, Sørfold og Valnesfjord er bare noe av det som kan ses.
Annet: Klettkoven (Klettkovfjellet på kart) er på en måte som å komme til en annen planet! Eller i hvert fall var det det før i tiden. Tårnet og de merkelige kuplene gjorde dette til en ny opplevelse for de fleste. Alt som tilhørte den gamle radarstasjonen (bl a kuplene) ble revet for noen år siden. Likevel er det flere bygg igjen der oppe. På denne siden står det mye informasjon om dette anlegget, for de som er interessert.
«Fjellet er et markant landemerke i Salten. Toppen brukes fortsatt av både Avinor, Norkring (Telenor), NRK og TV2, men ingen har fast arbeid der oppe. Forsvarsanleggene ble nedlagt på 1980-tallet, og installasjonene betjenes av datamaskiner og servicefolk som reiser til og fra. «Kuplene» står imidlertid igjen som tause minnesmerker om Den Kalde Krigen». (Muligens utdatert informasjon fra den gamle turboken «På tur i Beiarn, Gildeskål, Meløy og Skjerstad».