Om turskøyting. Tips om isforhold, utstyr, sikkerhet osv.
Turskøyting
Å gå på skøyter er en super måte å komme seg ut på når forholdene ligger til rette for det! Du får både fysisk aktivitet, frisk luft og du får utforsket plasser rundt vannene du ellers ikke hadde fått se. Denne aktiviteten har blitt mere og mere populær de siste årene.
Isforhold
Turskøyting er en aktivitet som fort «kommer og går». Det er sikkert en del folk som har sett den fine isen og alle folka som er på skøytetur, og så bestilt inn utstyr for mange tusen som de ikke får brukt før tidligst neste vinter (siden isen har forsvunnet innen de har mottatt utstyret) :-)
Noen vintere (slik som hele desember 2012, januar – mars 2014 og januar 2021) kan det være lengre perioder med skøyteis. 2014 kaller jeg for Skøytevinteren, siden det i Bodø det året var 0 millimeter nedbør i januar (samtidig som isen var super!) – og isforholdene jammen ta fortsatte helt til i begynnelsen av mars. Det var bålforbud midt på vinteren liksom.
Og andre vintere er det slik at en kanskje bare så vidt før prøvd skøytene før isen fylles med snø…om en er så heldige at en får prøvd isen da. Men som oftest får en i hvert fall en kort eller litt lengre periode hvert år når isen har fryst og før det kommer snø. Og selv om det kommer snø så er det jo slik at snøen noen plasser blåser bort igjen, og etter mildvær kan deler av et vann ha god skøyteis om det fryser raskt på igjen – så det er ikke alltid slik at «håpet er ute» selv om snøen har kommet.
Utstyr og sikkerhet
Selv bruker jeg turskøyter, som er supre til å gå lange turer med. Disse kobler jeg fort til fjellskiskoene mine med BC-binding. Dette er en veldig stor fordel, siden du slipper å styre med knyting og bytte av sko hver gang du skal ta av og på skøytene dine.
Gode fjellskisko eller skøytesko er i tillegg ofte ganske varme, om du har de i god størrelse. Husk at tærne må ha plass til å røre seg! Er skoene så trange at du ikke klarer å røre tærne så blir du fort kald uansett hvilke sko du har.
Har du i tillegg med deg gode brodder i sekken kan du enkelt (så lenge det ikke er løs snø med stor snødybde) gå bort til neste vann og bevege deg i terrenget fra vann til vann.
Jeg har også et par isstaver (skøytestaver). Den viktigste funksjonen til disse er sikkerhet, siden du da lett kan sjekke om isen er trygg (obs, kun på akkurat det stedet). «Pælmer» du disse hardt ned i isen og stavene ikke går igjennom så holder isen deg. Disse er også praktiske å bruke i motvind. Vil du ikke bruke stavene, men likevel ha dem med, eller du vil kun gå deler av turen med staver, er det en fordel med en sekk hvor stavene kan festes fast.
Verdt å merke seg etter min erfaring er det at jeg opplevde å bli veldig fort sliten etter bare noen minutter med de første skoene jeg prøvde turskøytene med, Alfa Skarvet. Men etter at jeg byttet til Crispi Stetind opplevde jeg nesten ikke lenger å bli sliten før jeg hadde gått veldig langt. Dette er selvfølgelig individuelt, så du bør uansett teste ut hvilken sko du selv liker. Noen har «Crispi-fot», andre har «Alfa-fot» har jeg hørt. Så er selvsagt problemet at du ikke får prøvd skoene på isen før du har kjøpt dem. Men som hovedregel bør skøytesko ha god ankelstøtte, så ikke kjøp sko uten dette!
Hockeyskøyter er flotte til å leke seg på isen eller gå kortere turer med. Skal du bare til en islagt flate eller et vann hvor du holder deg på en definert plass er disse gode nok. Og om du skal spille ishockey er det selvsagt dette du bør velge.
Hockeyskøyter er flotte til å leke seg på isen eller gå kortere turer med. Skal du bare til en islagt flate eller et vann hvor du holder deg på en definert plass er disse gode nok. Og om du skal spille ishockey er det selvsagt dette du bør velge.
Sikkerhet er veldig viktig når du skal gå på turskøyter. Ispigger som henger lett tilgjengelig rundt halsen er et absolutt minimum å ha med seg. Disse gjør det enklere å komme opp om du skulle havne i vannet. Beholder du roen, er i god fysisk form, har ispiggene med og husker på å snu deg og gå opp den veien som du kom ifra, så skal det mye til at du ikke kommer deg opp. Har du ikke ispigger med og samtidig får panikk stiller saken seg motsatt...
Det er også en veldig stor fordel å ha en sekk med en vanntett pose med et komplett klesskift (inkludert lue, votter og håndduk) slik at du kan bytte til tørre klær om du blir våt. Dette gjelder særlig på lengre turer hvor du er mange kilometer unna bilen eller en plass som kan varme deg. Blir du våt i minus 12 grader og har mange kilometer igjen tilbake til bilen blir du (is!)kald. Skal du bare på en raskere tur på et mindre vann nært bilen er ikke et komplett klesskift like viktig. Det er andre sider på nett som har mye grundigere forklaringer om både is-sikkerhet og utstyr, jeg anbefaler deg å søke opp disse.
Utstyr til skøytebruk er ikke slikt som alle sportsbutikker har (utenom i lengre god-is-perioder hvor butikkene tar dette inn), slik at du som oftest da må i spesialbutikker på nett for å finne det du er ute etter.
Så er det samtidig viktig å kunne «lese isen» - spesielt om du vil tidlig utpå etter at det har fryst. Altså vurdere hvor trygg isen er. De ulike istypene, og at f eks isen kan være sterkere jo mere gjennomsiktig den er – skriver nok andre om bedre enn meg.
Jeg kom over noe interessant i et leserbrev i avisa her en vinter da en traktor gikk igjennom isen i Kykkelvatnet. Isen hadde da vært 42 cm og skulle vært trygg også for en traktor! Der var det en som skrev at vannet er kjent for det som de lokale kaller «vindhøl». Som er gassansamlinger under isen. «Gassen er i hovedsak metangass som er lettantennelig. Det hender også at den er blandet med hydrogengass, som er særdeles brennbar og luktfri. Disse ansamlingene synes ofte som delvis hvite ringer eller en rund hvit flekk i isen. Isen i disse gasslommene består av flere svært tynne lag som en i så tilfelle lett kan kakke hull på f eks med en isstav. I Kykkelvatnet er det vanlig med slike gasslommer siden mesteparten av vannet har dynn (råtten vegtasjon) på bunnen slik at det dannes metangass. Slike karakteristiske hvite flekker finnes mye sjeldnere i vann med i hovedsak steinete bunn.»
Interessant info for en turskøyter! Så er det samtidig slik at jeg selv alltid har sett sånne lommer, siden de er så lette å kjenne igjen – og jeg har lært meg å lese is på en fin måte. MEN – er du f eks med traktor på isen når det har kommet et lite lag snø eller rim – eller på skøyter – så er slike lommer vanskelige å se. Nyttig å tenke på – selv om en enkelt skøyter nok skal være eksepsjonelt uheldig for å gå igjennom en slik lomme. En traktor på flere tonn derimot… For øvrig er det sånne små ansamlinger flere kan ha det morsomt med og tenne på. Men tenner du på en stor en gjelder det å være forsiktig for brannskader.
Etter å ha lest denne siden er du kanskje klar til å teste ut en av skøyteturene i Bodøområdet.
