Kvalhornet

Salten utenom Bodø

På tur til Grensetoppen imellom Bodø og Fauske!

Denne turbeskrivelsen ble i sin tid skrevet for Ti på topp – men opprinnelig fantes den her først, så dette er den noe lengre originalen.

Høyde: 962 moh, med ca 1000 meters stigning totalt. Startpunkt ligger på 40 moh.

Lengde tur/retur: Ca 11 km rett opp og ned fra Bringsli. En komplett rundtur med besøk både i fossen, tunellen og gapahuken er ca 12,5 km. «Gammel» hovedrute ca 10 km tur/retur.

Turbeskrivelse fra Bringsli: Ta av Rv80 i Nordvik inn på Fv531. Herfra kjører du 4,5 km til krysset i Bringsli. Bringslimarkveien følges ca 400 meter til plass med navn «Heimegård» på kart. Her er det merket parkeringsplass i gårdsveikrysset ved et rødt pumpehus.

Like ovenfor parkeringen står det skilt som viser vei mot Kvalhornet. Herfra går det en flott tilrettelagt sti, som i starten går over en gresseng (gammel åker). Etter hvert følger stien elva Leiråga oppover, og den ordentlige stigningen begynner. Et stykke opp kan du skimte den flotte Storforsen igjennom trærne (ikke den første fossen du kommer forbi). Her er det laget en flott trappesti ned til forsen, som nesten er obligatorisk å besøke. Videre oppover fortsetter du forbi damanlegget til det nedlagte Bringsli kraftverk, laget på 1940-tallet. Litt lenger opp kommer du til stikryss, hvor du går mot Bordet. Her er det rasteplass med turpostkasse, grillplass og en huske (!). Vil du ta en avstikker mot utsiktspunkt er det 600 meter hver veg (ikke medregnet i komplett rundtur). Stien mot Kvalhornet fortsetter videre oppover, og etter hvert kommer du over tregrensen. Ved et stikryss ved elva fortsetter du nordvestover oppover fjellet på sørsiden av Leiråga. Ved 520-vannet må du litt sørvestover, før stien fortsetter nordvestover oppover og du har Kvalhornet i syne. Etter hvert kommer du inn på gammel hovedrute opp til Kvalhornet som du følger opp til toppen.

I krysset etter at du har krysset Leiråga på tur nedover er det fint å følge sti mot Slåtte. Her kommer du ved Slåttbakken til en flott avstikker merket tunnel, som ikke er langt unna stien. Det er en flott opplevelse å gå igjennom denne tunnelen. Herfra er det kort til den flotte stoppeplassen Slåtte / Slåttbakken. Her er det «fullt utstyrt» gapahuk, bålplass, tau, husker og en flott utsikt ned mot bygda. Trenger du vann er det lurt å ta det med seg fra vannhullet 100 meter før du kommer til gapahuken. Videre er det 800 meter ned til parkeringsplassen. Her passerer du et parti med ekstra fint fjell som er gravd frem.

Alternativ 2: Den «gamle» hovedruten til Kvalhornet er kanskje enda den mest vanlige ruten til Kvalhornet. Da begynner du ved parkeringsplass ca 2 km etter at du tok av fra Rv80 (obs koster nå penger i app). Ruten går på sørvestsiden av Grytåga oppover i delvis veldig myrete partier. Ruten er ca 1 km kortere enn den andre ruten, men både sti, tilretteletting og opplevelser er mye bedre fra Bringsli. På vinterføre er dog den gamle ruten det beste alternativet!

Alternativ 3: Det finnes også en rute fra Nordvika ved Rv80. Løypa er ryddet og delvis merket fra det gamle skiferbruddet, til et stykke forbi den store kraftlinja. Derfra går løypa mer østover til toppen av brattbakken, 200 moh, og videre nordover gjennom Låghaltlia og vestover av Botnåga. Ved mye vannføring i Botnåga bør du følge sørsiden av elva til den lille skogstegen der elva deler seg i to. Den lille kulpen vestligst i denne frodige teigen er utrolig vakker. I dette området er det vanligvis greit å krysse elva. Videre går du langs elva opp til Storsteinen, også kalt Rastesteinen, som du ikke kan unngå å se. Et par hundre meter ovenfor steinen dreier du til høyre og får en bratt, men grei stigning opp til Nattmålstuva på 600 moh. Derfra velger du ruta mot toppen langs de tørreste rabbene. Like før toppen lønner det seg å bøye av litt til venstre slik at du tar de siste meterne mot toppen fra sørvest (alternativ 3 tatt fra Godtur.no).

Merking: Fra Bringsli er det bra tilrettelagt med merket sti et godt stykke oppover mot Kvalhornet. Siste del av ruten er det ikke «helmerket», men du kan følge stitråkk oppover til toppen.

Utsikt: Det er veldig fin utsikt alle veier fra Kvalhornet. Så det er fint å ta seg god tid her oppe - selv om vinden selvsagt kan blåse ekstra hardt på toppen.

Sol og vann: Fine solforhold på Kvalhornet, og bra med drikkevann tilgjengelig det meste av turen.

Annet: Kvalhornet er grensefjell mellom Fauske og Bodø. Selv om hele trasèen opp går i Fauske kommune kan du gå en rask visitt inn i Bodø på toppen om du vil.

Kvalhornet ser rett og slett ut som en kvalfinne fra avstand. På toppen er det laget til en flott vindbenk i stein med sitteplasser på begge sidene.

Kvalhornet er nok enda mer populær som vintertur enn som sommertur. Det er en topp også de som ikke er de beste skikjørerne kan gå opp til på vinteren uten altfor store problemer. Skiføret varer vanligvis til langt ut i mai her.

Vintertur etter alternativ 2:
I starten av lia er det ganske bratt, men dette er ikke noe problem når du går oppover. Etterhvert flater det ut og forholdene blir fine. Fra Søndre Nattmålstuva ser du Kvalhornet, og kan selv velge trasè videre. Opp mot selve toppen står det i «På tur i Bodø»-boka at det kan lønne seg å holde til venstre, runde kanten og bestige hornet fra vest. Liker du bratte bakker og det ikke er snøskredfare er en mer direkte rute mulig (sommerruten). Er du på ski ved gode snøforhold og er stø på beina er nedturen en drøm.

Nedoverturen går i flotte bakker som ikke er altfor bratte. Mulighetene er mange, siden du selv kan velge din egen trasè. Fra Søndre Nattmålstuva er det flott og sammenhengende kjøring nedover. I den siste bratte og noen ganger sporete bakken kan det dog lønne seg å ta av skiene noen plasser om du ikke har «bredski». Fjellsidene er hele vinteren ofte pepret med skispor. Hovedårsaken til populariteten er den lette tilgjengeligheten, de gode snøforholdene og at det sjelden er rasfare her. Boken «Toppturer rundt Bodø» har grundige turbeskrivelser for toppturer på ski i dette og andre områder rundt Bodø.