Ord om bading. Når kan f eks vannet kalles varmt eller behagelig? - Turbading

Når kan egentlig vannet kalles kaldt og når kan det kalles varmt? Min egen definisjon på kaldt vann er når vannet er så kaldt at man nesten får litt kramper i skuldrene (13 grader og nedenfor) selv den andre og tredje gangen man går uti. Fra 14 grader vil vannet alltid være kaldt den første gangen man går uti, men bli litt varmere de neste gangene. Fra 17-18 grader kan man kalle vannet behagelig (slik at det vil kjennes ganske varmt fra den andre gangen man går uti), men skikkelig varmt er det kanskje ikke før det når 19-20 grader og oppover. Merk at dette er en tabell for varmblodige nordmenn, jeg tror ikke f eks spanjoler eller generelle kaldblodige frysepinner av alle nasjonaliteter er enig i vurderingen :-)

Badetemperaturtabell

Under 14 grader: Kaldt (noen kaller kaldt for friskt).
14 - 16 grader: Kaldt første gangen uti, noe varmere de neste gangene
17 - 19 grader: Litt kaldt de første 10 sekundene. Så mere behagelig og varmt de neste gangene man går/hopper uti
20 grader og oppover: Varmt, som oftest også første gangen uti (med unntak for de første 5 sekundene)

Ulikheter

Alle mennesker er ulike, og da også i hvordan man holder ut vanntemperaturer. Noen vil synes 15 grader i vannet er forferdelig kaldt, andre vil synes dette er en temperatur man kan svømme lenge i vannet med. Litt ekstra fett på kroppen kan isolere og gjøre at man lettere holder ut kaldere temperaturer, så er man en bader kan det være lurt å være i god form og ha "+10%" på kroppen.

Oppvarming av vann

Hva er det som bestemmer hvordan vann varmes opp og hvordan vanntemperaturen blir? Lufttemperaturen og solen er selvfølgelig det aller viktigste. Om vannet varmes mest opp når det er 22 grader og overskyet eller når det er 15 grader og solskinn er noe av det jeg har villet finne ut... Men jeg har ikke funnet noen plasser hvor de skriver om det. Sannsynligvis er solskinnet det viktigste i en slik situasjon, særlig mens solen enda avgir sterk varme.

Vannet og omgivelsene bør ha gode solforhold. Er det høye fjell rundt har det selvsagt en negativ innvirkning på temperaturen. At vannet ligger en plass hvor snøsmeltingen er tidlig ferdig er selvfølgelig også gunstig for vanntemperaturen. Vann som ligger i avrenningssonen til høgfjellsområder eller er typiske bresmeltevann blir aldri eller veldig sjeldent og sent på sommeren noe behagelige.

Ferskvann varmes naturlig opp litt raskere enn sjøvann. Særlig mindre vann med liten vanngjennomstrømming kan oppnå behagelige temperaturer om sommeren. At vannet i tillegg er ganske grunt fører ofte til at det varmes fort opp. Men for å kunne svømme ordentlig i det må vannet selvfølgelig heller ikke bli for grunt. Rundt 1.5 - 2 meter bør være en fin dybde som både ivaretar oppvarming og svømmemuligheter.

Havet trenger litt mer tid på å varme seg opp. Hvis det ligger i et område hvor store elver stadig pumper smeltevann ut i havet vil det sjeldent bli varmt. Havet er stort og er mer påvirket av vind. På en side på nettet står det at vind og strømforhold kan endre temperaturen på vann minst to-tre grader i løpet av en dag. I finværsperioder vil vind si at vannet blir kaldere, siden vinden fører til at vann dypere ned blir blandet med det høyereliggende vannet. I perioder med dårlig vær kan vind faktisk føre til at vannet blir varmere, i og med at det øverste vannet da blir avkjølt men blandet med det lavereliggende vannet. Sjøvannet blir ofte varmere når flovannet har kommet inn over områder som har stått og blitt varmet opp av sola hele dagen, så det kan være nyttig å rett og slett sjekke flo og fjære-tidspunktene før man drar ut.

Oppvarming av vann er ikke noe som det er lett å finne informasjon om! Søker man etter oppvarming av vann på nettet får man opp mye om energi, miljø, global oppvarming og oppvarming av vann i boliger. Men nesten ingenting om hvordan vann varmes opp med nytte for badere. Til og med i en stor engelsk lærebok om hydrologi jeg leste i sto det ingenting om hvordan vann varmes opp. NVE hadde heller ingen konkrete forslag til bøker om emnet da jeg skrev en mail til dem. De skrev at rapportene som er skrevet om vanntemperatur kontra kraftverksutbygging opp gjennom årene kan gi endel informasjon om dette. Det står også litt om det i noen lærebøker skrev de, men egentlig lite. Derfor er diverse småtips man finner om emnet på nettet, i de rapportene, i noen turbøker og hos folk som vet noe om det de eneste hjelpemidlene man har. Hvis det er noen som har mer informasjon om dette må de gjerne ta kontakt.

Om man skal bade i havet fra Nordland og nordover må man definitivt vite hvor man skal dra om man bryr seg om vanntemperaturene. På flertallet av plassene med sjøvann blir nok ikke havet varmere enn 14-15 grader. Men også her finnes det unntak. Et slikt er Nordvika (mellom Fauske og Bodø), hvor vannet kan bli over 20 grader. Ifølge en turdatabase er dette en strekning hvor vannet generelt holder mye høyere temperatur enn ellers. Innenfor Saltstraumen er det bare 1 meter forskjell mellom flo og fjære, og generelt liten utskiftning av vannet. Noe som fører til at ihvertfall Valnesfjorden og den siden har muligheter for varmt vann. Den andre siden (Skjerstad og områdene rundt) tror jeg ikke er like varm. Sørfjorden i den nye Misten nasjonalpark holdt god temperatur sommeren 2008, men har ikke holdt like god temperatur i senere besøk. På nordsiden av Bodø blir det veldig sjeldent særlig behagelig i havet, selv om det er veldig mange utrolig fine plasser der. Sjøen nært sentrum av Bodø er ekstra kald uansett sommervær. Mjelle hadde kaldt vann (sikkert ikke mer en 13 grader) i starten av august en sommer etter en lang godværsperiode. Dog mener jeg å huske at vannet sommeren 2006 holdt en behagelig temperatur der på samme strand, og da etter en mye dårligere sommer. Så tipset om flo og fjære kan være lurt å ha i bakhodet... Botn i Sørfold kommune holdt sommeren 2011 nesten 20 grader og var deilig å svømme i. Se på siden min om "varme plasser" for flere tips om plasser som kan få god temperatur om sommeren. En interessant måling av vanntemperaturen kom i Avisa Nordland sommeren 2007, hvor sjøen i Breivika og Bodøsjøen holdt bare 11 grader, mens Soløyvannet, Futelva og Nordvika holdt rundt 20 grader. Merk at etter en lengre periode med dårlig vær trenger nok de fleste plassene minst en eller to hele dager med finvær før de når opp i behagelige temperaturer.

Her i nord er det mange plasser hvor snøsmeltingen ikke er unnagjort før et stykke ute i juli, med den konsekvens at vannet aldri blir noe særlig varmt siden det pumpes inn nytt smeltevann hele tiden. De plassene vil ikke vannet passere 15 grader før langt ute i juli. Vann og fjorder som ligger i tilknytning til isbreer eller fjellområder med mye snø og is som aldri smelter helt vil aldri bli særlig varme. Et eksempel på dette er Langvatnet ved Mo i Rana.

Plasser lengre sør i Norge har selvsagt en fordel når det gjelder badetemperaturer. Til og med etter en dårlig sommer med mye dårlig vær (som de har hatt ofte de siste årene) holder vanntemperaturene i f eks Østlandsområdet seg på minst 17-18 grader. De har heller ingen høyfjells- eller breområder som pumper kaldt smeltevann ned i vannene/fjordene deres. Det er veldig fint å bade der nede også, men de fleste er vel enige i at når først godværsdagen er der og vanntemperaturen er grei er det ingen plasser som er finere enn Nord-Norge. Her kan man ganske lett finne seg en utfluktsplass man kan dra og tilbringe dagen helt alene på. Mange i Norge er nok ikke klar over at vanntemperaturene her oppe i finværsperioder blir like gode som på Østlandet, bare man vet hvor man skal dra. Man kan si at badesesongen er på rundt 8 uker i Nordland (slutten av juni til slutten av august) og kanskje 11-12 uker på Østlandet (starten av juni til ut august). Siden badesesongen er så kort gjelder det å benytte muligheten når den er der!

Isbading

Jeg er ikke selv en isbader, men tar med noen ord om det her. Isbading kan defineres å være bading som gjøres når vannet er ekstremt kaldt om vinteren. Artige tunger kan si at isbading er en helårsaktivitet i Norge, men det er altså langt fra tilfelle. Vannet bør nok være under 6-7 grader før det kan kalles isbading. Særlig spennet mellom 5 og 6 grader skal føles veldig stort. "The difference between six and five degrees is extraordinary - like the difference between climbing Kilimanjaro and climbing K2 in winter in Speedos," sto det i en artikkel. De fleste artikler og publikasjoner jeg har lest konkluderer med at isbading er sunt for kroppen. Isbading kan bygge opp immunsystemet sånn at man blir sjeldnere syk. Mer og detaljert informasjon om isbading og sikkerhet rundt det kan man finne andre plasser på nettet.

Bunnforhold og andre farer

Bunnforholdene/strandforholdene på plassene der man bader er selvfølgelig viktige. Det er ikke altfor behagelig å bade på plasser der man må gå barfott over harde og spisse steiner før man får lagt seg i vannet. Likedan er plasser med myrstrand/myrbunn, med masse siv eller med masse tang ikke så særlig aktuelle. Det beste er en fin sandstrand uten steiner eller en plass med jevnt berg som man kan ligge på og gå eller hoppe rett uti vannet. Hvis plassen i tillegg har en plass hvor man kan hoppe/stupe i vannet og en plass som er litt mer langgrunn for barna er det perfekt.

Blågrønnalger er et problem noen steder, i all hovedsak sør i Norge. Les mer om det her, i denne pdf-folderen fra Folkehelseinstituttet. For trygt å kunne bade i et vann skal du kunne se bunnen på 1 meters dyp, er et tips de kommer med. Parasitter (blodikterlarver, cerkarier) som gir kløe etter bading i ferskvann er heller ikke så stort problem i Nordland, men forekommer noen plasser når vanntemperaturene blir over 20 grader (Soløyvatnet i Bodø bruker være plaget litt av det). Les mer om svømmekløe her. Norge er generelt sett lite plaget av farlig fisk eller andre ting i vannet. Noen ganger har det vært overskrifter i avisene om badere som har blitt bitt av gjedde. En forsker uttalte i den forbindelse med at sjansen for å bli bitt av gjedde er som å vinne i lotto. Altså liten sjanse, selv om noen tilfeller nok vil skje iblant. Gjedde finnes hovedsakelig sør i Norge og i Troms og Finnmark, ikke i Nordland.

Ferskvann eller saltvann

Om man liker å bade i ferskvann eller sjøvann er nok helt individuelt. Den store fordelen med ferskvann er at det ikke finnes noen maneter der. Personlig liker jeg begge vanntypene, men er selvfølgelig skeptisk til plasser der det er mye maneter. En ting som er fint med sjøvann er at man flyter lettere der (særlig på plasser med høyt saltinnhold). Hvis man liker å bade i bølger er sjøvannet mest aktuelt. Totalt sett må jeg si at ferskvann av god kvalitet nok gir mest badeglede.

Fiske

Siden det bor lite folk i Norge er det sjelden konflikter mellom badere og fiskere. Kommer det noen som vil bade til en plass hvor det sitter noen og fisker kan man som oftest bare flytte seg litt for å bade.

Naturisme

Naturisme/nakenbading har jeg skrevet en egen side om (nakenbading i nord). Norge er et land med lite folk, noe som gjør at man har gode muligheter for å bade naken eller sole seg naken uten å forstyrre noen andre.

Sikkerhet

Når det gjelder sikkerhet er det klart at det beste er å være flere når man bader. Om man er helt alene og bader og får et illebefinnende kommer man med stor sannsynlighet til å drukne. Men om man absolutt skal være flere når man bader mister man også noe av friheten. Om man først drukner gjør man det ihvertfall med å gjøre noe som man elsker å gjøre. Så generelt kan man vel si at folk kan bade alene hvis man vil, men må være villig til å ta konsekvensene av å være alene hvis det skulle hende noe. En bør uansett om man er alene eller ilag med flere ikke bade om man føler seg usikker. Da bør man i såfall holde seg på grunt vann eller nært land. Man må selvfølgelig også tenke på vanntemperaturen. Er vannet kaldt kan man fort svekkes i vannet. Hver sommer er det mange som drukner i Norge. En stor prosentandel av disse er dårlige svømmere (gjelder særlig innvandrere, men selvfølgelig alle typer nordmenn), som plutselig mister kontrollen og forsvinner under vann. Noen får et plutselig illebefinnende mens de er ute og svømmer, og klarer av den grunn ikke å holde hodet over vannet. Mens også noen rett og slett gjør dette med vilje (altså selvmord). Selv er jeg ikke akkurat noen storsvømmer. Jeg bestemte meg ikke for å lære meg å svømme før jeg var passert 20. Dette gjør at jeg sliter litt teknikkmessig, selv om jeg stadig kommer meg. Jeg har skrevet en egen side om sikkerhet når man skal hoppe eller stupe.

Alkohol og bading

Alkohol og bading hører som hovedregel ikke sammen. Er man påvirket av alkohol kan man lettere feilbedømme sin tilstand og teknikk. Vent med alkohol til etter badingen. Selv om alkohol etter loven ikke er tillatt å nyte ute i det fri i Norge, er det ingen som håndhever dette så lenge man holder seg for seg selv uten å plage andre. Å f eks ta seg en tur til en strand i kveldssola med en øl er en fin opplevelse det, og noe som er akseptert blant flertallet i Norge.

Statistikk

Friluftslivets fellesorganisasjon sin undersøkelse "forskning i friluft 2005" av Alf Odden viser at aktiviteten "badet utendørs" topper suverent med en deltakelse på 91 % blant ungdom 16 - 24 år. Fottur er det 79 % som har deltatt på, fisketur 51 % og skitur 44 %. Blant hele befolkningen 16 - 74 år kommer "badet utendørs" som nr 2 med 78 % deltakelse. 82 % har gått på fottur, 51 % fisketur og 50 % skitur. Disse tallene viser at bading utendørs er en aktivitet som står veldig sterkt i befolkningen!
Derfor er det rart det finnes så få rendyrkede nettsider eller annen litteratur om bading i Norge. Heller ikke turistforeningene rundt omkring arrangerer rene badeturer eller har andre aktiviteteter rundt det. Bading som aktivitet er stort sett drevet av enkeltpersoner rundt omkring. Det er også rart at ikke noen av turselskapene som tilbyr guidede turer eller opplevelsesturer innen f eks rafting, klatring, brevandring, villmarkssafari osv også har bading på listen, all den tid det er en så populær aktivitet som det er. Jeg kan godt tenke meg at det finnes mange av både nordmenn og europeere som kunne tenke seg å være med på slike turer.

Sesongen for bading er selvsagt kort i forhold til flere av de andre aktivitetene. Bading blir kanskje sett på som en for "lett", rolig og enkel aktivitet til at den blir tatt helt på "alvor". Det er liksom bare noe man gjør på turen sin uten at man tenker på det som en egen aktivitet. En tendens er at friluftslivet spesialiseres og at mange små aktiviteter vokser seg større, noe også den undersøkelsen viser.

Linker

Her følger noen få linker til sider om bading. Særlig engelskmennene har et stort miljø innen "wild swimming".