Neverelvfjellet - Turbading

Gå til innhold

Neverelvfjellet

Nordsia
Neverelvfjellet - med Litltind i ryggen og Steigtind i siden - er et forholdsvis ukjent område som ligger imellom Steigtindvatnet og Sørfjorden. Her definerer jeg det som området helt fra Svadelvvatnet på nordsiden til Tjønndalen og Makosdalen mot sør.

For å komme seg hit kan man enten starte fra Festvåg-siden eller fra Vatnvatnet. Korteste rute er å gå til brua ved utløpet av Steigtindvatnet, før man følger sti langs Steigtindvatnet bort til hyttene før Holmen (hold deg unna hyttene om det er folk der). Herfra går det en tidvis uklar sti oppover dalsiden som kommer opp ved utløpet av tjønnene som ligger på 170 høydemeter. Herfra er det greit å gå ca 1,5 km til toppen av Neverelvfjellet.

Alternativt kan man følge rute mot Steigtind fra Vatnlia og ta av stien mot høyre etter å ha passert bru over Storelva. Herfra må man bare sikte seg inn på letteste trasè. Selv har jeg gått over elva like ved Langvassfossen (her må man ta av seg sko eller ta på seg Crocs), gått over en myr og fulgt terrenget videre i rimelig lettgått vandring fra man har passert 200 høydemeter.

En rundtur hvor man setter bil eller sykkel på et av utgangspunktene anbefales for å få med seg mest mulig nye områder!
 
Jeg har også gått en rundtur fra Vatnlia opp til Steigtind, bort til 730-toppen og ned fjellet nordøstover til Neverelvfjellet.

Sommertur 2014

Denne sommeren gikk jeg opp fra Festvåg-siden og stien mot Finnkonnakken. Man blir svett oppover her når temperaturen flørter med 30-tallet.

Under foten av Finnkonnaken gikk jeg lia ned Stordalsfjellet. Denne trasèen kan ikke anbefales da den tidvis var bratt og veldig full av vegetasjon. Etter hvert kom jeg meg dog ned til Småvatnan. Disse to-tre småtjønnene var ikke særlig badevennlige, og området var heller ikke altfor fint, men jeg fikk belønning da jeg kom til Svadelvvatnet. Her rådet idyllen med et flott område (se bilder) og dagens første bad. Området ved bålplassen er rimelig langgrunt så det finnes sikkert bedre badeplasser rundt vannet.

Videre gikk jeg 100 høydemeter ned til Spjutarvatnet, nok et flott beliggende vann. Her måtte jeg også uti en tur til et deilig bad. Deretter gikk turen videre og etter hvert inn i det "offisielle" området til Neverelvfjellet. Det navnløse og forholdsvis store (til å være navnløst) 214-vatnet ble neste stopp. Her er det noen perfekte svaberg som passer fint til bading, og uti vannet gikk selvfølgelig turen for dagens tredje bad. Neverelvfjellvannene bør være et passende navn på dette vannet og 236-vatnet. Nabovannet 236-vatnet, opprinnelsen til Neverelva, ble det dessverre ikke tid til å besøke denne dagen.

Vanntemperaturen på alle tre plassene med svømming hittil denne dagen lå for øvrig over 23 grader!

Turen videre ble en stigning opp på de høyeste delene av Neverelvfjellet. Dette er et lavt fjellområde, så høyeste punkt er begrensede 355 meter over havet. Flott utsikt ned mot Sørfjorden og området mot Vatnvatnet. På andre siden av Neverelvfjellets høyere deler fikk jeg øye på dagens leirplass. Ironisk nok (for meg som liker kveldssol) lå denne i skyggen bak Steigtinds fjellsider, men vet man at man har funnet rett plass så vet man det bare.

Jeg fikk en flott kveld ved dette navnløse vannet. Vannet er faktisk så anonymt at det ikke engang står benevnt hvilken høydemeter det ligger på. Etter at teltet var satt opp og alt ordnet ble det selvsagt et kveldsbad. Temperaturen i vatnet var det suverent "kaldeste" denne dagen med 20,6 grader, men vannet var ekstra deilig. Kvelden gikk med til avslapning, mat og ekstra god drikke.

Om solforholdene om kvelden ikke er så bra ved dette vannet, så er solforholdene om morgenen de motsatte! Jeg våknet til strålende sol neste morgen, og turen gikk uti vannet til et morgenbad. Det ble til og med to morgenbad (ett til etter at tingene var pakket), SÅ god var badegleden her! Det nye teltet mitt er for øvrig laget for nettopp slike morgener: perfekt å åpne begge inngangene og bare ligge og slappe av litt ekstra lenge med utsikt ut (eller bare legge seg utenfor uten klær).
 
Turen videre gikk jeg ned til Tjønndalen, som virker som en flott og frodig dal. Vannet her er forøvrig for grunt til å svømme i. Jeg gikk ca 200 høydemeter ned Tjønndalen og etter hvert den dype og noe ulendte Makosdalen til Makkosen i Sørfjorden. Her ble det et nydelig sjøbad i 19 graders sjøvann. Jeg kom meg så vidt opp på bergene her og gikk til Langvatnet og fulgte etter hvert ruten til Innervatnet. Familien hentet meg der med bil, men vi kunne ikke la sjansen gå fra oss for et fantastisk bad i Innervatnet før vi dro hjem.

Tilbake til innholdet