Fra Skaug, over barfottfjellene og hjem! - Turbading

Go to content

Main menu:

Fra Skaug, over barfottfjellene og hjem!

Turplasser i Bodø 1
Lengde: Ca 18 km Skaug – Maskinisten. Pluss så på avstand hjem…
Høyde: 626 moh høyest, med ca 800 meters stigning på hele turen (litt avhengig av valg underveis).

Start: Kjør Fv834 nordover fra Bodø og start turen ved Skaug. Kjør litt forbi ungdomshuset og parkèr bilen. Derfra følger man skiltingen oppover mot Steigtind, og tar etterhvert av mot Skautuva i stikrysset mellom disse to målene.

Man kan også selvfølgelig gå turen andre vegen, eventuelt komme opp fra Bodømarka via skogsveg og etterhvert sti fra Sandjordlia. Da kommer man opp på sørsiden av det smale og lange av Sandjordvatnan. Pga den bratte fjellsiden opp fra Skaug og delvis i Bertnesskaret passer ikke hele turen som skitur. Det er mange som går på ski til Skautuva og Svensdalsfjellet i dette området.

Skaug - Skautuva - Sandjordvatnan - Løpsfjellet - Maskinisten (og kanskje videre helt hjem) er en "klassiker" i Bodø. Selv om man på mesteparten av denne turen er over tregrensen er det grønt og frodig stort sett overalt. Det er rett og slett et kjempefint "høyfjells"-område med fin utsikt og frodige grønne sletter uten trær. Med både fjelltopper, svømmemuligheter, fiskemuligheter og teltemuligheter inkludert. Utsikten er veldig flott alle veger!

Deler av området kan være ekstra vindfullt på dager med sterk vind. Solforholdene er veldig bra med midnattssol mange plasser.

Det er mulig «å hoppe av» turen mange plasser, med veldig mange ulike rutealternativer.

Tur sommeren 2011

Jeg hadde en utrolig fin tur her sommeren 2011, som pga tåkeomstendighetene må omtales spesielt:

Det er sjelden det er tåke i lavlandet i Bodø. Men denne dagen i midten av juli lå det tåke over hele byen. Likevel hadde jeg bestemt meg; jeg skulle på tur, tåke eller ikke! Da jeg ble kjørt utover lå tåken tett. Fra Grendehuset på Skaug fulgte jeg merking mot Steigtind/Skautuva. Etter litt "rett fram gåing" er det ganske hard stigning (med flere "hvileplasser") opp ca 400 høydemeter. Da kom jeg etterhvert over tåken og inn i sola! Etterhvert kommer man til et merket stikryss, hvor stiene går hver sine veger mot Steigtind (venstre) og Skautuva (høyre). Selv gikk jeg rett fram, siden jeg var ute etter å teste ut alle vannene i området. Skauskardvatnet, et vann med fine odder og viker, ble prøvd ut. Deilig men ikke altfor varmt vann.

Fra Skauskardvatnet gikk jeg lia rett opp i retning mot Skautuva. Skautuva er 626 meter over havet, og kan også bestiges om vinteren. På andre siden av Skautuva kom jeg til Sandjordvatnan. Tre vann beliggende i et nydelig område. Vannet lengst nord har en fin strand på nordøstsiden. Ved stranden hoppet det massevis av fisk i vannet. Etter at jeg hadde vært uti og svømt litt gikk jeg videre i vannkanten på vestsiden. Noen hundre meter sør for vannet ligger det neste av Sandjordvatnan, et tynt og avlangt vann. Ca midt i vannet er det en fin odde hvor det er kjempefint å svømme i særlig den tynne "kanalen". Her var det god badeglede! Videre gikk jeg 3-400 meter vestover til det siste av Sandjordvatnan, som også kalles Kløkstadvatnet noen plasser. Det har en strand på nordsiden. Jeg var selvfølgelig uti også dette vannet, svømte fra en odde på vestsiden til en odde uti vannet. I hele dette området ved Sandjordvatnan gikk jeg forøvrig barfott, noe som var en god opplevelse. Vannet her oppe holdt rundt 15 grader, altså greit nok å svømme i for de litt mer hardhause, men ikke like varmt som lavereliggende vann kan bli.

Turen videre gikk på pene, gresskledde og blomsterkledde sletter og fjellområder mot byen. Man kan selv velge om man vil gå oppom Svensdalsfjellet eller fortsette rett til Middagsdalfjellet, Brennakselfjellet, Omgamfjellet og Steinmofjellet. Ved Middagstuva og Steinmofjellet passerer man forbi et lite navneløst vann med behagelig temperatur, som dessverre var for grunt til å svømme ordentlig i. Etter dette må man 110 høydemeter ned i en dal (Bertnesskaret, nedstigningen er litt bratt noen plasser), før man må de samme høydemetrene opp igjen på Løpsfjellet. Løpsfjellet har skikkelig panoramautsikt nesten alle veier. Tåken nedenfor fjellene hadde nå endelig gitt seg. Ved vestenden kan man velge om man vil gå ned Dyrlia til Vågøyvatnet og videre til Maskinisten, eller gå via Keiservarden og følge de ulike stivalgene man får derfra. Selv gikk jeg Dyrlia, som med sine høye trær som skygget for både utsikt og sol var et lite "mørkesjokk" etter mange timer med supre utsikts- og solforhold. De siste kilometrene inn til selve sentrum går langs boliggater, veier eller større stier enten man går fra Maskinisten eller Turisthytta. Kvelden ble avsluttet i kveldssola på balkongen hjemme med en kebab og ei øl.

Det var ikke noe vind denne dagen. Ofte kan det blåse hardt i dette området, særlig oppe på Skautuva eller Svensdalsfjellet. Jeg møtte ikke en eneste person fra stikrysset til ned Dyrlia mot Vågøyvatnet.

Det er veldig mye vanligere at det er omvendt enn denne turen var: tåke i fjellet og ikke tåke i byen. Så dette var virkelig en spesiell tur med solskinn mens jeg gikk og så ned på tåken hele vegen. En "one off"-tur.
Back to content | Back to main menu