Vedkløyvetips - Turbading

Gå til innhold

Vedkløyvetips

Diverse
Turkart
GPS-sporFinn kart
Eller omvendt :-)

Deilig når en har muligheten til å lage sin egen ved – både til hytteliv og hjemme!

Med egen hyttetomt helt alene i skogen (med masse trær!) måtte jeg bare lære meg hvordan en feller trær og kløyver ved på ordentlig. Her står det litt om alt dette. Bare om egne erfaringer – andre sider på nettet har nok dette mere «riktig og grundigere». Mye nyttig uansett - om du har fått «vedsjuka»!

Så sto jeg der da i 2017. Som ny hyttetomteier helt alene i skogen på ei tomt som var særdeles overgrodd av trær. Da var det virkelig tid for å lære seg trefellingsarbeid og hvordan kløyve ved! Utstyr ble innkjøpt, både flere håndsager og motorsag med batteri. Stiga 48V med to batterier. En sag jeg var veldig bra fornøyd med og som virkelig gjorde jobben (selv om batteriene ikke var like gode om vinteren som om sommeren). Batteriene tok etter 5 år kvelden, og ny sag måtte kjøpes inn. Da ble Meec (Jula) sin 40V med 5Ah batteri valget. Et suverent valg hvis du ser på kvaliteten i forhold til pris! Svært fornøyd med denne. Eller disse. Siden jeg trengte to batteri var det like greit å kjøpe to sager (det ble grunnet tilbud da jeg kjøpte de inn bare sånn 500 kr ekstra i forhold til å kun kjøpe batteri siden det uansett fulgte med 5Ah-batteri med saga). Så kjøpte jeg meg også ei Husqvarna bensinsag – siden jeg et år hadde svære mengder med stokker å sage opp. Men utenom at bensinsager holder lengre i bruk – liker jeg batterisager mye bedre. Så jeg bruker utelukkende batterisag både til å felle trær og kviste de. Det er jo så VELDIG mye mere praktisk å bare ha en knapp å slå på saga med – og slippe å tenke på noe annet når det gjelder det.

Trefellingen startet, og den har siden da alltid gått veldig greit for meg. Lite - men noen - nestenuhell og ingen ordentlige uhell. Så er det alltid slik at ingen er bedre enn sin siste trefelling. Så det kan alltid skje noe. Derfor er sikkerhetsutstyr viktig å huske på. Men jeg er nok ikke den beste til å huske på det. Felleskår, hva du må ha, osv – er nok andre sider enn meg bedre til å skrive om. Men generelt er det kun på store trær eller trær som står nært noe du må være sikker på ikke treffer hvor en trenger å lage felleskår. På de aller fleste trær er erfaringen at du ser an om det er en helleretning, starter sagingen, og sager til det nesten faller. Da kan du med håndkraft dytte treet ned den veien du vil. Obs viktig at du ikke sager helt over! Da kan det falle alle veier – og særlig om det kommer vindkast.

Vedproduksjon til egen bruk både hjemme og på hytta ble naturlig etter hvert. Merk at erfaringene mine her gjelder for en voksen mann i god form og bra styrke i kroppen. Annet kan gjelde om du har en annen kropp. Det viktigste om du skal gjøre dette for hand er uansett å ha god øks! Eller gode økser – små kubber trenger du jo ikke kløyve med veldig stor øks. Selv har jeg to typer gode store økser – en Gardena øks som ser utrolig god ut. Men aller best – og det som må få tittelen Verdens Beste Øks – er Caterpillar sin Cat kløyveøks med 86 cm langt skaft! 1 kg lettere enn Gardenaøksa mi – men enda bedre til å kløyve. Tror det må være det perfekte kompromisset mellom vekt, lengde og evne til å kløyve store kubber! For min kropp er 86 cm den perfekte lengden. Da kan du stå litt lengre unna og minske sjanser for å treffe deg selv i leggen (noe jeg faktisk gjorde engang med den kortere Gardena-øksa). Har du også en kløyveplass med dekk rundt vil dekket ta av noe av støyten om du bommer med slaget - i tillegg til å gjøre at kubbene ikke faller på bakken. Da kan du kaste det som er ferdig kløyvd rett i en trillebår du har på siden av.

Jula så en tid ut til å ha sluttet å selge denne Cat-øksa. Men den er nå tilbake igjen der – og nå til og med med riktig bilde (noe den ikke hadde før). Og på tilbud som i skrivende stund til 499,- – et utrolig godt kjøp!! Uansett noe du bare må ha om du skal kløyve ved (og er en mann på ca 182 med vanlige hender) også til vanlig pris.

Bjørk – den veden som «alle» helst vil ha og som finnes overalt i landet. Min erfaring er at den er overraskende enkel å kløyve (gjelder biter under 35 cm). Ja, egentlig både om vinteren og om sommeren – nykløyvd eller gammel. Så får du etter en tid erfaring i å se «vanskelige» biter. For eksempel vridde, forgreinede eller de som kommer nederst ved rota kan være veldig vanskelige å kløyve til kubber for hand. Så disse havner ofte i vedbålhaugen min (utendørsved) – eller spares til ryddebål.

Gran – som jeg har mest av. Jeg liker denne veden også – selv om den selvsagt utendørs avgir mere gnist enn andre typer. I likhet med bjørk er de fleste granbiter lette å kløyve. Men vanskelige biter gjelder også for dette treslaget! Mange bruker typisk gran til opptenning, bjørk til å få varmen, og grana (eller andre lettere tretyper som selje) til å vedlikeholde varmen. Jeg bruker nå alle sortene litt om hverandre.

Med gråorskog i nærheten fikk jeg et år lyst til å lage litt gråorved også. Denne vedtypen som indianerne i sin tid farget ansiktene sine røde med – og hvor bladene aldri blir gul – de er grønne til de faller av – og som konene før i tiden ble veldig glade i mennene sine for om de lagde ved av (siden det var mye lettere å ha en jevn varme med i vedmatovnene). Her tror jeg ingen biter er vanskelige å kløyve! Selv om veden visstnok bare har halve brennverdien til bjørka – elsker jeg å fyre med gråor iblant. Den gir en fin og rolig flamme.

Rogn – som jeg også har hatt en del ved av. Liker den også! Enda høyere brennverdi enn bjørk har den jo. Føles kanskje enda mere «eksklusiv» - når vi nå her oppe i nord ikke har så mange andre tunge sorter enn dette å ta av?

Selje – som jeg har styrt en del med (ikke på tomta mi men på Tussvatnet). Ganske lik gran, både i brennverdi og når det gjelder gnistringa. Men gir koselig bål.

Vedskjul ble bygget en sommer til den «ordentlige» inneveden. Lurt å også ha en fuktmåler tilgjengelig. Her kan du være uheldig – en fuktmåler jeg kjøpte hos Felleskjøpet var særdeles mye dårligere enn den jeg hadde hatt i flere år – så dårlig at jeg bare byttet den inn. Brennenstuhl fuktmåler er uten tvil den beste jeg har prøvd.

Se på fotogalleriet for fine eksempler med tekst.
Tilbake til innholdet